BERGKUNST FRA BRONSEALDER OG ELDRE JERNALDER

Forskning og nye resultater

HJELMER MED HORN, BRUKT I HELLIGE HANDLINGER PÅ BRONSEALDERENS BERGKUNST?

Av. Heine Iversen (27.09.2016)

Når vi ser på våre helleristninger i Skjeberg, Sarpsborg k, Østfold f, og deres figurrikdom, så er det mange figurer som ofte går igjen, nærmest som en fast gjentagelse og det er særlig skipsbildene og skålgropene, men også mennesker som strekker hendene opp (adoranter) i tilbedelse, eller danser og uttrykker seg på forskjellig vis. Andre figurer er: Dyr, våpen, vogner med to eller fire hjul og figurer som det er mer eller mindre umulig å tolke meningen eller betydningen av for oss som lever i dag, men for de menneskene som kjente til datidens religion og kutyme, var dette en kjent, opplagt og selvfølgelig ting i deres hverdag. I kommunedel Skjeberg i Sarpsborg kommune har vi den største overvekt og tetthet i antall bergkunstfelt fra bronsealderen (ca. 1500 – 500 f. Kr.) som er å finne i hele landet, med i alt 215 lokaliteter pr. i dag. Tenk da hvor mange enkeltfigurer hvert enkelt felt eller lokalitet inneholder; det må her dreie seg om flere tusen. Ikke nok med det, tenk på alle de uoppdagete felt som ligger der ute og bare venter på å bli oppdaget og komme frem i lyset. Her er potensialet stort. Ut i fra de funn som til nå er gjort i Skjeberg av bronsealderens bergkunst, så kan hovedtyngden av dem dateres til bronsealderens to siste perioder (periode V og VI.), altså fra ca. 900 til 500 f. Kr i yngre bronsealder. Dette er en faktor som kan forandre seg raskt, med mer intensiv leting og forskning på bergkunst i Østfold, for fremtiden. Ser vi på svensk forskning på dette feltet, f.eks., Bohuslän i Sverige, så har man der funnet ristningsfigurer og lokaliteter som kan dateres så vel fra eldre bronsealder som inn i den eldste jernalderen, så her hjemme er vi bare i startfasen, slik jeg ser det, for Østfold og Skjebergs del. Ett annet spørsmål rent faglig om vår bergkunst i Østfold er: Hvorfor er disse figurene risset inn i våre bergflater? Som vi før har nevnt, så er det en monotonisme i figurfremstillingene som til stadighet går igjen. Dette gjelder skipet i forskjellige former og størrelser, og mange av de andre figurene på bergflatene. Andre momenter som også bør belyses er: At ristningsflaten helst ligger mot øst, og gjerne i vannsig. Disse punktene er av viktighet for å få en sammenheng i hva de har betydd for datidens mennesker. Jeg for min del aner vel en form for religiøs mening/rite/kult når vi sammenstiller de forskjellige faktorene; som at visse typer figurer går igjen, og at de gjerne ligger østvendt og i vannsig. Vi kan jo bare se på vår egen kristne tro, hvor korset, Jesus og de 12 disipler ofte går igjen i fremstillingen av vår tro, det være seg i kunst, kirker og forsamlingshus over det ganske land. I vår kristne tro er det også vanlig å begrave den døde med hodet vendt mot øst. Når vi snakker om bergkunsten fra bronsealderen, så er det en helt spesiell gruppe figurer som går igjen, og det er hjelmfigurene; det være seg fremstilt kun med selve hjelmen eller menneske(r) med hjelm på hodet og som utfører forskjellige handlinger. Vi skal her se på faktiske funn av slike hjelmer i Europa og Norden samt figurfremstillinger av dem, enten som støpte figurer i bronse med mer, og på vår bergkunst i Norden og sist her hjemme i Skjeberg.

På slutten av 1970 tallet og i begynnelsen av 1980 tallet fikk arkeologen Erling Johansen fra Kråkerøy til ett forskningsprosjekt som gikk ut på å grave ut terrenget foran våre ristningsfelt i Østfold. Med pengemidler fra norsk forskningsråd, gikk hans sønn, arkeologen Øystein Johansen sammen med arkeologistudenter fra Oldsaksamlingen i Oslo i gang med dette arbeidet. Resultatene lot ikke vente på seg og undersøkelsene på de to feltene: Hornnes (Post-Hornes) og Bjørnstadskipet begge i Skjeberg, gav positive resultater i så måte. På begge de undersøkte feltene fant man, innhegninger av lagte stein foran billedflatene, akkurat som en type alterring som vi kjenner fra våre kirker, men her kun bare i stein. Ikke bare det. Man fant også knust keramikk helt inntil ristningsfoten samt flint, med mer. Dette tyder da på at man her har hatt en eller annen form for rituelle handlinger foran ristningsberget, med mat- og drikkeoffer i kar av keramikk, som man med stor kraft har kastet mot berget, og som da har blitt knust og havnet ved foten av berget der arkeologene har funnet det i nyere tid. Keramikken som har blitt funnet her og som lar seg bestemme mer distinkt; kan dateres til siste del av yngre bronsealder og muligens inn i tidlig eldre jernalder, og er av en slammet type brukskar som har vært slammet for å kunne holdes bedre fast i hendene ved det daglige arbeidet med maten.

Noen menneskefigurer er avbildet på ristningene med noe som tilsynelatende er hjelmer med horn på hodet, og disse motivene er relativt vanlig på ristningene både i Østfold og Bohuslän. Hjelmer med horn har trolig ikke vært vanlig i denne tiden på kontinentet, men en del funn av hjelmer med horn eller avbildninger av slike, finnes spredt. Spesielt bør funnene av en rekke bronsestatuer fra Sardinia nevnes. Disse viser bronsealder krigere med horn i hjelmene. De danske Viksøhjelmene er det første og beste eksemplet, og de lange og smale hornene kan passe godt med avbildningene på helleristningene. At de finnes avbildet på bergkunsten vår, gir en indikasjon på at de trolig var mer vanlig enn vi får inntrykk av fra andre funn.

Vi kan tenke oss disse hornprydede hjelmene sammen med lurer av bronse, trommer og andre kultiske instrumenter av forskjellige slag samt bål og dans med faste ritualer i de forskjellige årstider, her ved foten av våre helleristninger for rundt 3000 år siden. Disse opptog og seremonier var nok ment for å sikre menneskene i bronsealderens samfunn, trygge kår, fruktbarhet og trygg ferdsel på hav og land samt fred i det hinsidige, når den tid kom. Vi aner noe religiøst, men kan aldri få vite noe sikkert om hva de kalte sine guder, profeter og prester samt trosfeller i sin samtid.

Vitlycke museum og helleristninger i Tanumshede - Vitlycke, Sverige 15.07.2015

Menn i kamp med økser og skjold, er det muligvis en kamp om grenser, hvor skålgropene danner grensen? Helleristninger i Tanumshede - Vitlycke. Foto. Heine Iversen.(C)

Skip med mennesker hvor flesteparten sitter, hvor en person blåser på bronselur, og en annen står med hevet øks. De andre holder årer eller våpen i hånden. Nederst til høyre ser vi tre mennesker som sitter i en båt. Fra helleristninger i Tanumshede - Vitlycke. Foto. Heine Iversen. (C)

Et skip fra eldre bronsealder og mennesker, gjess? Skålgroper. helleristninger i Tanumshede - Vitlycke. Foto. Heine Iversen (C)

Mennesker i kamp som rir på hester, noen med skjold og spyd. Pga., skjoldene som her er firkantet, kan man muligens datere disse figurene til tidlig eldre jernalder. Fra helleristninger i Tanumshede - Vitlycke. Foto. Heine Iversen. (C)

Del denne siden