Del denne siden

Skjeberg Historielag på befaring til de arkeologiske utgravningene på Hafslund


Vårt kontors samarbeidspartner, Skjeberg Historielag var i dag (04.06.24.) på befaring til de arkeologiske utgravningene på Hafslund. På fotoet under ser vi i forgrunnen spor etter et hus fra forhistorisk tid, med mulig datering til eldre jernalder, men det får dateringsprøver tatt fra stolpehull og lignende her fortelle oss mer sikkert når de måtte foreligge. I bakgrunnen ser vi medlemmer av historielaget følge ivrige med på hva som blir fortalt om funn og observasjoner gjort under undersøkelsene her med mer. 

Foto: Tommy Charles Olsen. 04.06.2024.

For tiden pågår det arkeologiske undersøkelser på Hafslund, Sarpsborg k, Østfold f. Det er mannskaper fra KHM, Kulturhistorisk museum i Oslo som har begynt utgravning av et aktivitets- og bosettningsområde i forbindelse med prosjektet Rv22 Hafslund-Dondern. Vårt kontor var i dag (14.05.24) på en liten befaring hit for å se hva som dukket opp fra de svunnende tusenår. Arbeidet her skal pågå i noen uker til, og vi vil følge med på hva som blir funnet og dokumentert i løpet av prosjektet, så følg med på vår FB-side og her. Foto: Amatør-Arkeologisk Kontor i Østfold v/Heine Iversen.


Her kommer mer info om den arkeologiske utgravningen som for tiden foregår på Hafslund av: KHM, Kulturhistorisk museum i Oslo. Utgravningsleder, Jakob Kile-Vesik, kan fortelle følgende om utgravningen så langt:


16.05.2024:

Bara ett stenkast från Hafslund huvudgård i Sarpsborg ska Vegvesenet förbättra och bygga ut vägnätet, i och med detta så har vi i de sista två veckorna avbanat ett fält på ca 3200 m2. Vi har precis startat undersökningen av de påträffade strukturerna och det är redan uppenbart att vi här kommer få en mängd stolphål att analysera och försöka sätta samman till större anlägg.

Totalt ligger vi på 339 strukturer men en del av dessa kommer säkerligen avskrivas då det visat sig att en del natur har gömt sig bland vår kultur. Än så länge har vi grävt ut ca 40 strukturer på fältet och utöver en del rotsystem och stenfickor så rör det sig nästan uteslutande om stolphål. Vi ser dock att vi även kommer få en del kokgropar, dyrkningslag och nedgrävningar att undersöka de kommande veckorna.

Än så länge har vi inte kommit så långt med att sätta samman stolphålen till större kontexter som hus, staket och andra konstruktioner men längst uppe i nordöst på fältet ligger strukturerna så fint organiserade att det här snabbt blev uppenbart att vi har ett tre-skeppigt hus med en längd på ca 11 meter. Huset består av fyra stolppar med takbärande stolpar och runt dessa ligger ca 25 mindre stolphål som representerar väggen. En kokgrop skär också ett stolphål centralt i huset och detta visar till flera faser med aktivitet i området.

Utöver alla dessa bosättningsspår så ligger det också ett större bälte med dyrkningslag längs den norra kanten av fältet. Det rör sig om en yta på ca 700 m2 och detta lager ligger ner mot den myrmark som framkom precis i utkanten av vårt fält. Under detta lag så skymtar vi också stora mängder med ardspår som är knutna till samma odlingsprocess. Vidare analyser får visa mer angående vad som odlats, hur man gödslat och byggt upp detta lag.

Gällande fynd har det ännu bara framkommit en del keramikskärvor, flintfragment, lite bränt ben och lerklining. Fältet har av fylkeskommunen daterats från äldre bronsålder till övergången yngre bronsålder/förromersk järnålder.

Följ med på framtida inlägg för mer information om vad som framkommer vid vår undersökning.


06.06.2024

Då närmar sig undersökningen på Hafslund i Sarpsborg sitt slut. Detta är sjätte och sista veckan vi är inne i nu. Det blev ett fint och givande fält men inget direkt överraskande skedde efter den inledande avbaningen. Totalt har vi undersökt ca 350 strukturer och ca 70 fynd har samlats in. Gällande fynden så rör det sig främst om keramik och flinta av olika slag men flera poster bränt ben har också påvisats och likaså framkom det en hel del lera med avtryck i sig. Detta kan varit en del av lerkliningen för att isolera husets väggar då det främst framkom i förbindelse med väggstolparna förbundna med ett tre-skeppigt hus vi har på fältet.

Detta hus nämndes i vårt förra inlägg men en sak har förändrat sig sedan dess. Det visade sig att en kokgrop centralt i huset skärs av en takstolpe, och inte omvänt som det såg ut som i plan. Kokgropen är alltså äldre än huset. Kokgropen kan då kanske passas samman med de andra strukturerna av denna kategori som ligger ner mot myren och den dyrkning som här försiggått. Om vi då har matlagning och dyrkning upp mot övergången mellan yngre bronsålder/förromersk järnålder så kan det hända att huset ligger längre upp i järnåldern. Men detta får vidare dateringar ge oss närmare svar på.

Vidare har vi tvingats till att avskriva en hel del strukturer då det visa sig ligga ett bälte med naturligt skapade strukturer centralt över fältet och det var väldigt svårt att skilja dessa från reell arkeologi före vi snittade dem. Men merparten av det vi grävt har varit fina strukturer. Ca 15 kokgropar undersöktes men den absolut vanligaste typen av objekt var stolphål. Ca 45 stolphål utgör huset i norr men många andra befinner sig på fältets södra del. Här är det dock fortfarande inte helt uppenbart hur stolparna ska passas ihop till större kontexter. Det har blivit lite tydligare när vi fick bort de strukturerna som kunde avskrivas från kartan och den sista pusselbiten som får hjälpa oss på traven är dateringar. Vi kan då möjligen få en tydligare bild av vad som här är kopplat. Det är dock säkert att det här stått konstruktioner under tiden det begav sig och det kan röra sig om exempelvis två-skeppiga hus och staket. Vi ser flera möjliga rader med stolphål som ska analyseras vidare.

Nu väntar efterarbetsperioden som genom analyser ska ge oss fler svar på vad som dolde sig på en åker i utkanten av Sarpsborg. Vi väntar med spänning.

Se mer om dette her: https://www.facebook.com/Kulturhistoriskmuseumoslo

Her ser vi Ronny Lademoe fra Amatør-Arkeologisk Kontor sitte å beundre en stor samling med ildskjøren stein som har dukket opp ved sjaktingen. Hvilke svar kan den gi arkeologene, om hva som har foregått her tro? Vi følger spent med i tiden fremover. Foto: Amatør-Arkeologisk Kontor i Østfold v/Heine Iversen.

Her ser vi såkalte ardspor etter pløying fra en plog som har gitt menneskene som bodde her for kanskje flere tusen år siden mat på bordet. Ett spennende tidsbilde. Foto: Amatør-Arkeologisk Kontor i Østfold v/Heine Iversen.

Her sees mange strukturer i kulturlaget som skal innmåles med GPS og dokumenteres samt fotograferes. Dateringsprøver med mer skal også tas ut. På fotoet over har det stått et hus, hvor stolpehullene vi ser nærmest i bildet har stått med lik avstand til hverandre. Foto: Amatør-Arkeologisk Kontor i Østfold v/Heine Iversen.

Her sees mange strukturer i kulturlaget som skal innmåles med GPS og dokumenteres samt fotograferes. Dateringsprøver med mer skal også tas ut. Foto: Amatør-Arkeologisk Kontor i Østfold v/Heine Iversen.

 Felt med hellemalinger funnet i Moss, Østfold

Se mer om dette første hellemalingsfelt funnet i Østfold og Moss kommune. - HER 

___________________________________________________________________________________________________________________

Spyd av bronse funnet på Larkollen i Rygge, Østfold f, fra eldre bronsealder, ca. 1700 - 1600 f. Kr.

Kilde: NMF - Norges Metallsøkerforening

Se for flere opplysninger - HER

Og Moss Metallsøkerforening FB side - under her:

Østfold kulturarv18. august. 2022 kl. 07:07 · Noen ganger banker arkeolog-❤️ litt ekstra fort, for se hva som har kommet oss i hende: En godt bevart spydspiss fra eldre bronsealder! Funnet ble gjort på Larkollen i Moss kommune av detektorbruker Jon A. Valan. Det er et spesielt funn, som kan dateres tilbake til ca. 1700-1600 f.Kr. Spydspissen kjennetegnes av at bladet består av to motstående, tynne, smale egger, eller vinger. Og nettopp Larkollen er et spennende område når det kommer til bronsealderen. Senest i fjor ble det meldt inn en tidligere ukjent gravrøys fra bronsealder ca. 700 meter lengre øst, som måler 9,5 m i diameter. Funnstedet for spydspissen er nå målt nøyaktig inn med digitalt innmålingsutstyr og blir registrert i den nasjonale kulturminnedatabasen. På fredag skal spissen leveres inn til Kulturhistorisk museum i Oslo, slik at den blir katalogisert og får riktig konservering. Vi er så glade for at slike funn blir levert inn til oss! Det bidrar til å se funnspredningen i fylket vårt, og ikke minst gir det oss enda en puslespillbit til historien vår 🧩

Spydspissen fra Larkollen i Rygge, (Østfold), Viken fylke

Spydspissen fra Larkollen i Rygge, Østfold fylke

KILDE: Sarpsborg Arbeiderblad - Publisert: 02.08.22 16:59. Av. Øivind Lågbu

Under arkeologiske registreringer for fylkesvei 109 på Rolvsøy ble det funnet en gullberlokk, et gull- og sølvsmykke fra romertid. Dette er et kvinnesmykke fra år 0-200, som er så dyktig utført at det er vanskelig å kopiere i dag.

Se mer - HER

Publisert 20. juni 2022

Vikingtidsmuseet åpner dørene i 2026, og blir verdens viktigste formidler av vikingtiden.

Vi er et forskningsmuseum, som forvalter vår felles nasjonalskatt fra vikingtiden for samtiden og for kommende generasjoner. På Vikingtidsmuseet kan du blant annet oppleve verdens tre best bevarte vikingskip og rundt 8000 andre gjenstander fra vikingtiden.

Se mer info på: Vikingtidsmuseet.no

Publisert 10. juni 2022

Et vingeklippet Vikingtidmuseum?

Kostnadskutt i det nye Vikingtidsmuseet vil ramme publikumstilbud og opplevelser hardt, men innsparingene av kuttene vil være helt minimale. Samtidig vil forsinkelsene medføre betydelig risiko for vikingskipene, viser en ny rapport.

NYE FUNN / AKTUELT

Slik vil noe av det nye Vikingskipsmuseet bli seende ut.

Slik vil noe av det nye Vikingskipsmuseet bli seende ut.

Langhus på 60 meter funnet med georadar nær Gjellestadskipet

Ved Gjellestad i Halden er det funnet avtrykk av et langhus på nær 60 meter, samt en rekke andre bygninger og graver.

Nye georadarundersøkelser har avdekt langhus Et av de fem langhusene som er funnet nær Gjellestadskipet er 60 meter, noe som gjør det til et av Nordens største. Foto: Arild L. Teigen, Viken fylkeskommune/ Lars Gustavsen, NIKU

Nye georadarundersøkelser har avdekt langhus Et av de fem langhusene som er funnet nær Gjellestadskipet er 60 meter, noe som gjør det til et av Nordens største. Foto: Arild L. Teigen, Viken fylkeskommune/ Lars Gustavsen, NIKU

NYTT OM VIKINGSKIPET I HALDEN, ØSTFOLD

Siste nytt om: Gjellestadutgravingen

Hva gjemmer seg i Gjellestadskipet? Hør, se og les om de nyeste funnene, de nyeste tolkningene og andre, spennende oppdateringer fra utgravningen.

Ønsker du og vite mer? Følg da linken: Gjellestadprosjektet

Viktig del av vikingskip hevet i Halden, Østfold

Av. ABC Nyheter/NTB - 22.06.2021.

Tirsdag ble de første delene av kjølen på vikingskipet på Gjellestad i Halden løftet opp av jorden, etter et år med utgravinger.

Utgravingen, som er den første av et vikingskip i Norge på over 100 år, startet 26. juni i fjor etter at det i 2018 ble oppdaget en skipsform under bakken. – Selv om det ikke er så mye fysisk igjen av skipet, så kan vi si ganske mye om skipskonstruksjonen, sier utgravningsleder Camilla Cecilie Wenn fra Kulturhistorisk museum til NRK.

Kjølen er viktig for å datere skipet og forstå skipets egenskaper som havgående fartøy, og skipet vil kunne gi mye ny kunnskap om vikingtiden i Norge.

Ifølge Wenn er biten av kjølen spinklere enn hva de forestilte seg. Det er heller ikke funnet rester etter feste for seil, som kan bety at det ikke er snakk om en seilbåt, men et roskip. Det gjør at den skiller seg fra Oseberg- og Gokstadskipet.

Utgravingsleder Christian Løchsen Rødsrud ved Kulturhistorisk museum sier i en pressemelding at hver eneste lag i graven er undersøkt og dokumentert med moderne metoder.

– Vi har fått et godt bilde av hvordan skipet og avdøde ble begravet og hvordan landskapet rundt skipsgraven så ut i sin samtid, sier Rødsrud.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) var til stede da de viktige delene ble løftet opp fra jorden. Han sier funnet av Gjellestadskipet er av enestående nasjonal og internasjonal betydning.

– Jeg er imponert over det arbeidet som arkeologene har gjort med å dokumentere funnet. Dette vil bidra til ny og spennende forskning i lang tid framover, sier Rotevatn.