Amatør-Arkeologisk Kontor - Frivillig kulturminnevern i Østfold siden 1981


VIDEO/FILM


Utgravning av gravhaug på Værn i Skjeberg, Sarpsborg k, Østfold, Viken f. I 2016

Film fra utgravning av steinblandet gravhaug id. 20982 på Værn g/bnr. 1026/2, i Skjeberg kd, Sarpsborg k, i Mai og Juni 2016, utført av Kulturhistorisk museum, Arkeologisk seksjon (KHM) i Oslo. Det ble kun funnet en mengde med brente bein ved utgravningen og mulig spor av gammel åker under haugen. Haugen her er nå blitt datert til yngre bronsealder.

Se video på facebook: https://www.facebook.com/amatorarkeologiskkontoriostfold1981/videos/1007680129285948

Mannskaper fra: (KHM) Kulturhistorisk museum, Arkeologisk seksjon i Oslo i full gang med utgravning av haugen.



Pyntelund II Bjørnstadskipet / Bergkunst fra yngre bronsealder

Filmet 31.03.2015, av. Amatør-Arkeologisk Kontor i Østfold v/Heine Iversen.


BESKRIVELSE AV FELTET - Hentet fra Riksantikvarens: Kulturminnesøk

Helleristningsfelt.

1941: Ristningen finnes på en bergvegg hvis helling bare avviker ubetydelig fra den vertikale linje, og som ligger i den N-lige del av et langstrakt, lavt knausparti. Bergveggen har en lengde av 30-40 meter og har en høyde på opptil 5 meter. Fjellet består av en temmelig grovkornet granitt med en nokså ujevn og ru overflate som også gjennomskjæres av flere pegmatittganger. Hele flaten fures av skråttliggende, parallelle skuringsstriper av større og mindre bredde. Den store skipsfiguren hører til de største i det nordiske helleristningsområde. Selve skipsfiguren og mannskapsstrekene, i alt 48, er hugget inn med så brede og dype furer at det ikke kan være tvil om noen detaljer. Stevnene er karakteristisk utformet, og det står 2 mannsfigurer både i forstavn og akterut. De to forreste figurene er tydelige og klare, overkroppen på den største skikkelsen er totalhugget og denne bærer i en hånd et hammerlignende våpen med skaft. Den største figuren i akter er konturhugget og utydelig, men bærer også et våpen av samme type. Det går en linje framme i forstavnen mellom relingslinjen og kjøllinjen som viste seg å være en naturlig skuringsstripe som fortsetter forbi stevnene og tversover benene på den forreste mannsfiguren. Furen viser intet spor efter hugging og går fullstendig parallelt med de tallrike andre skråttgående furer i bergveggen. Skipet har lengde over stevnene 4,4 meter, og høyde fra kjøl til høyeste stevn 0,9 meter. Mannskapsstrekene er gjennomgående 3 cm brede, de øvrige furer mellom 4 og 6 cm. På samme fjellvegg, vel 2,5 meter nedenfor akterenden av det store skipet, finnes: Fig. 1. Skipsfigur, like over marken. Forvitring har bevirket at den er temmelig vanskelig å se; en avskalling har tatt med seg noe av relingstevnen og litt av mannskapsstrekene. Furene kan heller ikke være særlig dypt hugget fra begynnelsen av. Lengde mellom stevnene 1,12 meter. Linjebredde ca. 2 cm. Fig. 2. Skipsfigur, likesom den forrige vanskelig å se i vanlig lys. Endel av mannskapsstrekene nær akterstevnen var veldig utvisket. Lengde mellom stevnene 1,08 meter, linjebredde 2-2,5 cm.

1964: Lokaliteten består av 3 skip. De er risset på en N-S-gående, nærmest loddrett bergvegg, 3,5-5 m høy. Skipene er risset parallelt med bakken. Det største skipet ligger lengst mot S, 0,7 m over bakken og har tydelige ristningsfurer. Det har dobbelt stavn, bunn og reling, spanter og mannskapsstreker. I baugen er to mannsfigurer, akter en mannsfigur og to solsymboler. Skipets lengde 4,5 m, høyde 1,15 m. Lenger mot N ligger to mindre skip, 0,3-1 m over bakken. Også disse har tydelige ristningsfurer. Begge har bunn og reling, mannskapsstreker og spanter. Skipenes lengde 1 m, høyde 0,4 m. Eksfoliasjonsskade i det midterste skipet.

1997: I forbindelse med kalkering og oppmaling av feltet, ble det igjen tolket at det står to menneskefigurer både foran og bak i det store skipet. Kun en sirkelfigur ble gjenfunnet, denne er hugget umiddelbart N for Bjørnstadskipet.

2016: Lokaliteten er tilrettelagt med skilt, og skjøttes jevnlig. Det store skipet er lyssatt når det er mørkt.

2020: Tre skipsfigurer hugget på en nærmest loddrett, ØNØ-vendt bergvegg. Berget har en grovkornet, ru flate med kraftig forvitring og mye avskallinger, også inn i ristningene. Figurene er generelt hugget med brede furer, men mange steder er berget så forvitret at furene kan være vanskelig å definere sikkert. Alle skipene her orientert NNV-SSØ. De har kjøl- og relingslinje og dobbel stavn mot S. Det største skipet, kalt Bjørnstadskipet, har 48 mannskapsstreker og to menneskefigurer stående like innenfor stevnene, én stor og én liten i hver ende. Tre av menneskefigurene har markert fallos og en er totalt uthugget mens de øvrige har konturhugget kropp. De store figurene har en arm markert, og i denne holder de en øks, hammer el. Menneskefigurene har største høyde 32-76,5 cm. Bjørnstadskipet har største lengde 4,5 meter. De to mindre skipsfigurene er hugget N for Bjørnstadskipet. Det midterste skipet har store skader sentralt og i S-re del, og har spor etter ni bevarte mannskapsstreker. Det N-ligste skipeter er generelt mer utydelig og har 11-13 bevarte mannskapsstreker. Største lengde 108-112 cm. Like N for Bjørnstadskipet er det spor etter 1-2 mulige sirkelfigurer med diameter 10-18 cm. Avskallinger og forvitring gjør det vanskelig å definere hva som er hugget.



Skjeberg Middelalderkirke. Datert til ca. 1050 - 1100 tallet.

Skjeberg middelalder kirke, var opprinnelig en romansk stenkirke, oppført ca. 1050 - 1100 tallet. Opprinnelig var den nok først en misjonskirke, men er senere påbygd i flere ettapper til det den er i dag. Filmet 03.04.2015, av, Amatør-Arkeologisk Kontor i Østfold, v/Heine Iversen.


BESKRIVELSE AV KIRKESTED - Hentet fra Riksantikvarens: Kulturminnesøk

Skjeberg kirkested

Lagt inn av: Riksantikvaren, Hovedkontor.

Skjeberg kirke er en steinkirke fra middelalderen med et rektangulært skip og et like bredt og høyt kor. Kirken ble i løpet av middelalderen utvidet mot øst og vest og er i dag Østfolds største middelalderkirke. På midten av 1600-tallet fikk kirken en åttekantet takrytter. I 1723 ble kirken kjøpt av konferenseråd Niels Werenskiold til Hafslund. Kirken var i Hafslunds eie til 1853.

I kirkerommet er murene pusset og kalket. Det er orgelgalleri over inngangspartiet og flat himling over skip og kor. Av middelalderens inventar er bevart en romansk døpefont og alterbordplate med relikviegjemme. Prekestolen i eik fra 1623 er antagelig skåret av Niels snekker, mens prekestolhimlingen er fra 1700-tallet med Christian 6's kronete speilmonogram mellom løver. Altertavlen og alterbordet, som er murt i ett er fra ca. 1760. Alterbildet, som viser Nedtakelsen fra korset, en kopi etter Rembrandt, har en kraftig gips-omramning med voluttgavl med innsatt vindu og frittstående frontsøyler.

På kirkegården står Werenskiold—Huitfeldts gravkapell oppført 1753 og Holters gravkapell, som er en rød teglstenspaviljong kledd med jernblikk. Midt i kammeret står en høy, klassisistisk marmorstøtte, tegnet av J. H. Rawert. Reist over Peder Holter som døde i 1786.

Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959.